Bak enhver stor mann står det gjerne en kvinne, noe som også var tilfellet for Gerhard og Dorothea «Snurr». Gerhard, som er mest kjent for sine arkeologiske bygningsundersøkelser, led av høydeskrekk, og var helt avhengig av sin kone for å få målt i høyden. Dette ble lagt merke til, og da statuen som bærer ansiktstrekkene til Gerhard fikk plass på Nidarosdomens vestfront, valgte skulptøren å gi også Tulla litt heder – ved å forevige henne, stående på sokkelen som holder statuen av Gerhard oppe.